Meny
Dåp
Konfirmasjon
Vielse
Gravferd
Medlemskap i DnK
Veikart til kirker/kirkegårder
Hva koster det
Velg din menighet
Berg
Hedrum
Hem
Hvarnes
Kjose
Kvelde
Larvik
Nanset
Stavern
Styrvoll
Svarstad
Tanum
Tjølling
Østre Halsen
  Utskriftsvennlig side

HVARNES KIRKE

Det er 131 sitteplasser i henhold til brannforskriftene.

Besøksadresse: Hedrumveien, 3282 KVELDE

Hvarnes Kirke 1
Den første kirken i Hvarnes synes å ha vært fra 1200-tallet. Det fortelles at kirken i 1661 var så preget av forfall at "når vinden blåser, knaker og braker det slik at almuen - når det forettes gudstjeneste - står i kirken med stor livsfare. Les mer om kirken og dens inventarer her.

En kort historikk

Gården som denne kirke er utskilt fra har vært prestebolig fra middelalderen. Det nevnes at den lå under Hvarnes prestebol i 1398 og var prestebolig til 1450 da prestestillingen ble sløyfet og den ble overtatt av presten i Hedrum. Prestegods var den til 1848.
Det lå en stavkirke her på samme grunn. Om det var den samme kirke fra 1400-tallet til 1700-tallet vites ikke. I 1618 ble det kostet ny spon til taket som kostet 29 rdl.

Så i 1664 og 1666 ble kirken besiktiget og konklusjonen var klar, det måtte bygges en ny kirke. Allmuen skulle skaffe tømmer og annet byggemateriale, de øvrige kostnader var nøye beskrevet og kalkulert til 125 til 130 rdl. Men noen bygging ble det ikke da. Vi vet ikke helt eksakt når den ble bygget, men det blir anslått 1705. Sikkert er det at kirken fikk utvendig kledning i 1708.
Tømmerveggene måtte sette seg før de ble kledd. At en i samme omgang måtte stive av veggene med bjelker og jernbolter viser hvor riktig en slik utsettelse var. Hele arbeidet kom på 50 rdl. oppgjort og datert 3. desember 1709.

 

Hvarnes Kirke 2

Det er noe usikkert om kirken ble bygget med tårn, men i 1713 er tårnet nevnt, og Hvarnes kirke var dermed den første av kirkene i Hedrum som hadde tårn.
Det var grevskapet som eide kirken, og de foretok den siste store reparasjonen i 1791. Tårnet ble revet og bygget opp igjen, gulvene reparert og galleriet ble satt opp. Kostnad 125 rdl. Kirken hadde da fått en rødbrun maling. I 1849 ble sakristiet bygget til.

I 1864 ble det strid om det skulle bygges ny kirke eller den gamle skulle repareres. Bygda ble delt i synet på dette. Sørbygda ville reparere den gamle kirken, mens nordre del ville flytte kirken til Haugen, og det ble søkt Kongen om flytting av kirkested. Sogneprest B.J. Flood sitt syn i denne striden har nok gjort sin virkning, for i februar 1866 var det enighet om reparasjon. Det ble en meget omfattende restaurering. Den ble påtømret to omfar, fikk nytt tak, tårn, gulv på galleri m.m. Utvendig ble kirken malt hvit, den ble også malt innvendig. Denne hvitmaling ble fjernet til fordel for den opprinnelige ved restaureringen i 1977.

INVENTARIET

                                                    Hvarnes Kirke 3

ALTERTAVLEN fikk kirken i 1708. Innskriften nederst lyder:     

"Anno 1708 Haver den Erlige Dannemand Hans Larsen Bornes og Erlige Gud elskede Danne Kuinde Gunil Jacobsdatter denne Alter(tavle) Gud til Ere til Kircken Foreret."  

På baksiden forteller en innskrift at oberstinne Holm
(Katarina Maria f. Wendelbo) ble gravlagt under alteret i 1779.

Kunstneren som er ukjent, har hatt Jesu siste måltid, innstiftelsen av nattverden som motiv for sitt bilde.  Vi ser Jesus i sentrum med fire av disiplene omkring seg.
Hvarnes Kirke 4

PREKESTOLEN fra den gamle stavkirken gjorde lenge tjeneste i det nye kirkebygget, den ble antagelig gitt av Jernsjeggene samtidig med prekestolen i Hedrum kirke. (Antagelig fra 1600-tallet.) Senere, i 1872, ble denne byttet ut med prekestolen som stod i Kvelde kirke. Den kan opprinnelig vært ment laget til nye Hvarnes kirke i 1705. Hvorfor den ble satt i Kvelde kirke vet man ikke.

I rammefeltene er malt de fire evangelistene. Alle evangelistene har malt et dyrehode ved siden av seg. Fra midtgangen har vi Matteus med et menneskehode, fra ættelisten 1.1-17.    

Markus har løven 1.12-13.
Lukas har oksen kap.13.15, 14.5, 19.
Johannes har ørnen som symbol fra 1.1-18.

Dette med et symbol er av urhistorisk opprinnelse og stammer nok fra kristendomsforfølgelsene hvor det var nødvendig med hemmelige tegn. Bedre kjent er fisken som tegnet de første kristne brukte.

KORDEKORASJON er en sammensatt dekorasjon. Den øvre del av treplaten tilhørte den prekestolen som stod i kirken før 1872. Den nedre delen er del fra den gamle døpefonten. Det utskårne motivet er våpenet til Peder Jernsjeggs hustru Margrete Breide. Spesielt er hodet som henger ned fra hjelmen. Det må være en ung person som er "avbildet" her. Antageligvis er det sønnen Iver Pedersen Jernsjegg som døde 22 år gammel i 1615.

ALTERSTAKENE er av forsølvet messing. De er 46 cm. høye. Sokneprest Christopher Trulsen Knoph og hans første hustru Ingeborg Torsteinsdatter stod som givere av alterstaken fra 1656, den andre er fra datteren Barbara Christophersdatter. Begge bærer deres navn og initialer.

 

Hvarnes Kirke 5 

ALTERKALKEN er av forgylt sølv, merket årstallet 1695 og med fire dobbelt monogram:  DW - HL - PEM - BC - og stempelet OHS. Disse initialer kjenner vi ikke betydningen av. Muligens var Vilhelm Dop prest her på den tiden, stavet han sitt navn med W kan vi kanskje ha et utgangspunkt for initialgåten. Denne ble forgylt på nytt i 1996.

 

Hvarnes Kirke 6

DØPEFONTEN nevnes først i 1666. Den hadde fot av tre og et dåpsfat i messing. I 1700 årene hadde kirken to dåpsfat, et stort og et mindre med et preget bilde av Adam og Eva. Det er nok det store dåpsfatet vi benytter i dag.

DÅPSKRUKKA som er av tinn er fra 1938.

ORGEL  fikk kirken i 1934.  Prospektet er tegnet av arkitekt Wilhelm Svendsen. Han tegnet også den belysningen kirken har i dag. Innen jubileet i 2005 fikk kirken nytt orgel. Orgelet er på 10 stemmer og levert av orgelmakerij Gebr. Reil fra Nederland.

KRUSIFIKSET er et trekors med Jesusfigur av bronsje. Det er gitt kirken i senere tid av et medlem av kirken.

KIRKEKLOKKENE i tårnet til stavkirken nevnes i 1629. I 1701 er den ene klokken i stykker og ubrukelig, og den lot seg ikke reparere. Kirken får en ny klokke noe mindre enn den forrige. Klokkestøperens navn og årstall er: Johan Barthold Holz, Hafniae fecit 1730. Også den andre gamle klokken blir det noe i veien med, og i 1768 støpes den om av N. C. Trochell i København, det er disse klokkene som er her i dag.

MESSEHAGEL kjenner vi lite historien bak. I 1660 årene ble det gitt en messehagel i blomstret silke og gullbrodert kors. I 1782 var den ubrukelig. En messehagel i rosa damask med kors i gullbånd og snorbroderi og brodert årstall 1732  er nå i kunstindustrimuseet  i Oslo.

 

Hvarnes Kirke 7

 
 
Kalender
17 Oktober
17:00 Juniorsprellen på Ra
20 Oktober
11:30 Gudstjeneste, Nanset kirke
18:00 Lys Våken 2018
21 Oktober
10:00 Gudstjeneste i Nanset Kirke
10:00 Familiegudstjeneste, Langestrand kirke
11:00 Gudstjeneste i Østre Halsen Kirke
11:00 Familiegudstjeneste i Hedrum Kirke
11:00 Familiegudstjeneste, Stavern frikirke
11:00 Gudstjeneste, Tanum kirke
11:00 Gudstjeneste i Tjølling Kirke
11:00 Gudstjeneste, Svarstad kirke
19:00 Gudstjeneste i Larvik Kirke
22 Oktober
17:00 Legoklubben på Tanum
24 Oktober
17:30 Gudstjeneste, Berg arbeidskirke
28 Oktober
10:00 Gudstjeneste i Nanset Kirke
10:30 Gudstjeneste, Stavern menighetshus
10:30 Familiegudstjeneste i Kjose Kirke
11:00 Gudstjeneste, Larvik kirke
11:00 Barnegudstjeneste i Tjølling Kirke
11:00 Gudstjeneste, Kvelde kirke
11:00 Gudstjeneste, Østre halsen kirke
30 Oktober
17:00 Legoklubben
03 November
16:00 Gudstjeneste, Langestrand kirke
04 November
10:30 Gudstjeneste, Stavern kirke
11:00 Gudstjeneste, Tanum kirke

Den Norske Kirke
Søk i kirken.no:
  
Linker
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
»
Størst av alt
Kirkesøk
Kundepålogging

Brukernavn:

Passord:

Besøksadresse Larvik:
Romberggata 4, 3256 Larvik 
Postadresse:
Postboks 258, 3251 Larvik

Åpningstider for kontoret 
mandag – fredag 09.00 – 15.00

Telefon: 33173000

E-post

Copyright © 2015 Larvik kirkelige fellesråd. Powered by KWeb fra kirkedata.no